Medisinstudent/kone

Det er ikke til å komme unna at med min travle hverdag med skole hver dag, så blir det fort Espen som tar seg av husstellet. Jeg er velsignet med en mann som både kan lage mat (les: god mat), og som i tillegg tar oppvasken etter både seg selv og meg. 

Men så er det nå en gang slik, at i tillegg til å være medisinstudent, med alt det innebærer, så er jeg jo også kone. Så en gang i blant glimter jeg til med noen huslige aktiviteter (sånn utenom å sørge for at alle bøkene står etter korrekt høyde i bokhyllen), og i går fikk jeg det over meg at jeg skulle bake S'er. Alltid spennede å prøve å lage nye ting, særlig når det er noe som er så godt! Siden Espen skulle på fotballtrening inviterte jeg Gina bort på jentekveld med ferske S'er, og det endte med at vi spiste S'er til vi nesten rullet ut av sofaen. Herlig med en jentekveld!

S'er klare for steking

Ferdig resultat

Så gjenstår det vel bare å takke Mariann, via mor, som kom med denne gode oppskriften. Dette er blitt en ny favoritt her i huset!

Diakonos - trough the dust

Som dere sikkert vet så går Gina og jeg på kor hver søndag. Koret tilhører den lutherske kirken som vi går i, menigheten vår rett og slett. Koret er virkelig en velsignelse i en ellers travel skolehverdag, det er nemlig veldig godt å være et sted hvor det ikke kun er medisinstudenter. Så er det jo også en finfin måte å integrere seg mer, og folkene er jo kjempehyggelige! Vi har fått oss mange nye venner her kan du trygt si, og slovakisken får vi også trent på.

Denne uken hadde vi ekstraøvelse på torsdag fordi vi skulle opptre på lørdag. Ingen klarte helt å forklare oss hva det var vi skulle på, men vi møtte da opp på teateret på lørdag. Det viste seg etterhvert at det var feiring av 20 års jubileum av diakonatet her i regionen, som er en organisasjon som har som oppgave og hjelpe dem som er litt dårligere stilt enn andre. Blant annet så drar de på sykebesøk, de samler inn penger til dem som ikke har råd til medisinsk hjelp, de tar inn barn som ikke har foreldre, og lignende. Slik jeg forstod det så var det meste basert på frivillig arbeid som går ut av det kristne miljøet her. 

Det var ganske flott å være med på egentlig, om enn vi ikke forstod alt som ble sagt. For det var ikke vanskelig å forstå at dette er mennesker som ikke har behov for å selv være i fokus, ingen så særlig komfortable ut på scenen, de ønsker rett og slett bare å hjelpe sine medmennesker. Som Milan, presten vår, sa i prekenen sin i går, så er det nesten som om du sitter der og kjenner på dårlig samvittighet på grunn av alle unnskyldningene du selv kommer med for at du ikke hjelper til mer. Det var rett og slett veldig inspirerende. 

Her er et opptak Espen tok av en av sangene vi sang.

Etter den offisielle feiringen med taler og slikt ble vi invitert på koldtbord på teateret. Jeg må si jeg kjenner meg priveligert som får være med på så mye spennende, det er litt av en rikdom å få anledning til å bli kjent med en annen kultur. Noe av det kjekkeste er jo relasjonene vi skaper til slovakerene, om enn kommunikasjonen kan være noe utfordrende iblant, så er det bare en del av morroa.  

Her er Gina og jeg på koldtbord. Det er Espen som tar bildene, og på bildet til høyre ler vi av at Juraj lager kaninører på Espen. Juraj er morroklumpen i koret, og han er litt "knoll og tott" sammen med Milan (presten). Latter er det samme på alle språk.

Fug og Fisk

Då me flytta inn i leiligheten for to veker sidan var det ikkje alt som var ferdig. Blant dei tinga som ikkje var heilt ferdige var dusjen vår. Det virka som om arbeiderane rett og slett hadde tenkt at fuging er for pyser, og at me som flytta inn sikkert ikkje ville reagere på ein halv centimeters mellomrom mellom dusjkabinettet og veggen. I god kombinasjon med eit sluk som ikkje klarer å få unna vannet fort nok har me operert med håndklær på gulvet for å ikkje oversvømme heile leiligheten. Etter ei veke med masing kom det endelig folk for å fuge. I god slovakisk stil var det ikkje arbeidsfolk som kom, men sekretæren til huseigaren og ein kompis av henne. Dei fuga kun på innsida av dusjen og kun på den eine veggen. Dessutan hadde dei ikkje tape, så sjølve fuginga vart ikkje akkurat jamn.

Ergo: Me var ikkje heilt nøgd med resultatet, og kom til den konklusjonen at her er det berre å ta ansvar sjølve. Derfor gjekk me til anskaffelse av fug/silikon av typen gjennomsiktig, (kjøpte fyrst kvit, og måtte ut ein tur til) og fekk dessutan låne ein fugepistol av Anders. (Han som formidla kontakten slik at me fekk leia leiligheten i utgangspunktet)

Til tross for at ingen av oss hadde våre borti denne typen arbeid var det aldrig tvil om kven som skulle utføre handverket. Bakgrunnskunnskap og erfaring henta eg frå å søke i google og ved å "chatte" med mor på "fjasbokå." Sjølve ugjerninga vart i grunnen aldrig veldig dramatisk og kort fortalt vart eg omlag 94% nøgd. Dei 6% i trekk er forde eg var usikker på kor tjukt lag eg måtte legge, og det førte til at det lak litt under lista. (Dette er sjølvsagt ikkje godt nok for ein perfeksjonist) I skrivande stund ligg det imidlertidig eit nytt lag fug over nemnte område, så i morgon skulle det være i orden, og dermed vert det også mogleg å ta ei revurdering av graden sukses på arbeidet totalt.

Mistruande som slekta mi er over evnene mine til å utføre praktisk arbeid så legg eg også ved nokre bildeprov. Sjå og lær:

 Frå utsida av dusjen

 Frå innsida av dusjen

Den nemnte lista. (Etter ny behandling)

Del to av dette innlegget handlar om at me torsdag, altså same dagen som grovarbeidet vart utført, hadde fisk til middag. Dette som eit ledd i den omfattande "lev eit sunnare liv" prosjektet som har ramma familien Kirkeby på det hardaste. Fisken var av typen "pink salmon" og var levert av den ikkje ukjente produsenten Findus. Den vart tilberedt på ei seng av raudlauk med salt, pepper og chili samt eit lass med paprika oppå. Servert vart han saman med foccaciabrød. Tilbehøret, omstendighetene og det gode selskapet var det ingenting å seie på, men fisk er nå ein gong fisk og smakte derfor heilt skrekkelig. Me åt opp alt utan å få brekningar, men me var begge nære på ved eit par anledningar. Dermed kan ein, sett ut i frå forutsetningane, kalle måltidet for ein suksess, og det blir nok diverre eit nytt forsøk i veka som kjem. Faktisk ligg det alereie eit nytt eksemplar av "leviatan" i fryseboksen. Me gleda oss alereie!

Trygg trafikk

Det er jo ingen tvil, vi kler sykkelhjelm bedre enn noen. Man skal vanskelig se bedre ut enn dette!
Men, fra spøk til revolver, så har det seg sånn at vi nå har gått til anskaffelse av sykkelhjelmer. Jeg har i to år syklet i Martins noe utrygge gater uten hjelm, men nå er det nye tider. Nå er også vi blitt gode eksempler for generasjonene som kommer.  Dessuten, så når man er så intelligente som det vi er så tjener hjelmen til to formål:

1) Den beskytter det mest dyrebare vi har - hjernene våre

2) Det får oss til å se enda mer intelligente ut 

(evt, så ser vi hakket dummere ut slik at ikke andre blir så sjalu)

Så til alle dere der ute som har litt mer i hodet enn andre, løp og kjøp!

IKEA

I går tok vi vår første roadtrip alene her i Martin. Vi skulle til Bratislava, nærmere bestemt IKEA. Jeg må jo innrømme at vi fikk ikke sett mye til Bratislava, men det var heller ikke poenget. Turen startet tidlig om morgenen, og bilen vi kjørte var den noe shabby skodaen som hører til leilighetskomplekset her. Espen var eminent sjåfør, jeg var kartleser/radio, og Gina var humørsprederen.
Etter tre timer i bil ankom vi IKEA, og da var det bare å brette opp ermene, ta frem handlelisten, og gyve løs. Vi klarte å få med oss noen skatter, og til alt hell fikk vi plass til alt i bilen, og det var faktisk litt av en bragd.

Her er Espen og Gina med de tre vognene våre, klare til å begynne å pakke det inn i bilen. Eller, det vil si, Gina og jeg stod i bakgrunnen da Espen pakket i bilen. Noen ting er bare menn bedre på enn kvinner.
Etter litt mat og et visitt på toalettet var det igjen på tide å sette seg i bilen. Denne gangen kjørte vi innlandsvegen for å få 'se litt mer av landet'. Jeg kan jo si som så at alle småbyer i Slovakia ser kliss like ut, men de er nå fine da. Kjekt å endelig få se litt mer av det fine landet vi faktisk har bodd i en stund nå.

Her er et lite bildedryss av hvordan vi nå har fått det i leiligheten vår.

studevinduet vårt, ut mot gårdsplassen

bibelkroken vår - mitt lille hjertebarn

her kan jeg strikke litt, lese, eller bare ta en pust i bakken

sofakroken

'TV' veggen (TV'en lar vente på seg)

Kjøkkenordningen vår er skikkelig kul. Det er rett og slett en genial løsning.

Herlig med god benkplass!

Et bilde tatt fra kjøkkenet ut mot gangområdet. 

Til venstre er selve yttergangen, og til høyre er en dør til soverommet, og en til badet.

vaskemaskin! Bare litt kjipt at stikkontakten bak er kaputt...

Organisering av alt dilldall på badet. 

Det er faktisk ganske deilig å dele bad med en mann, mye bedre plass til mine ting :)

Soverommet er vel det stedet hvor det fremdeles er ganske kaotisk. Vi venter ennå på at klesskapet skal flyttes fra gangen til soverommet, og mens vi venter flyter det av klær og esker inne på soverommet. Vi krysser fingrene for at det ordner seg i løpet av uken.

Det var en liten sniktitt på hvordan vi har fått det her i den fine leiligheten vår. Håper dere blir fristet til å komme på besøk, for vi har god plass til gjester. 

Vi trives rett og slett veldig godt her, og kjenner oss svært heldige som har en så flott og ny leilighet her i Martin. Gleder meg til alle minnene vi skal skape sammen med hverandre, og gode venner, her.

Femte semester

Det er utrolig hvilken overgang det er fra preklinikk (de to første årene her nede) til klinikken, det er rett og slett en helt annen verden.
Det er veldig kjekt å ha professorer som virker som om de liker oss studenter. Tidligere har det bare vært et fåtall av professorene som jeg faktisk har likt godt, men nå har det snudd. I tillegg er fagene også mye mer klinisk rettet, og ikke minst mer rettet mot menneskekroppen og hvordan den fungerer når den er frisk/syk. Den første uken har uten tvil vært travel, særlig når det er så mye nytt å sette seg inn i, men jeg har virkelig kost meg og kommer smilende hjem fra skolen. Endelig får vi også rusle rundt på sykehuset med stetoskopet i lommen!

Sånn rent praktisk så begynner skolen halv 8 eller åtte, utenom på fredag da vi ikke går i gang før kvart på ti. Den lengste dagen slutter vi kvart over 6, men heldigvis så har vi som regel en form for langpause midt på dagen hvor vi får i oss litt mat. Vi har fag som pathological anatomy, pathological physiology, surgery, internal medicine, microbiology, og et par til. Noe er jo mer interessant enn andre ting, men sånn vil det jo alltid være. Alt i alt virker det som om dette blir et veldig spennende semester. Ekstra gøy er det jo at vi nå får møte pasienter, og er det noe man lærer av så er det jo å praktisere.

Utenom skole så går mye tid til å ordne i leiligheten vår. Vi begynner å få det ganske koselig, men det er enda et par ting som gjenstår. Skal prøve å legge ut litt bilder etterhvert.
I aften får vi også prøvd oss som vert og vertinne for første gang her, vi skal nemlig ha biblestudy hos oss, og det gleder vi oss veldig til.
Men best av alt, uten tvil, er at Espen er her. Det er spennende å lære mer om hverandre, og det er litt av et eventyr å være på denne reisen sammen. Jeg kjenner meg svært rik om dagen, det er rett og slett godt å være meg.

Eit livsteikn

Etter hyppig blogging for berre nokre få dagar sidan har det plutselig verte stille her på bloggen. Det har sine årsakar, og den viktigaste er at me no har reist heim til Martin for semesteret. I den nye leiligheten har me ikkje fått internett endå, så derfor får me ikkje kommunisert med verda der ute etter eige ynskje. Denne bloggen er skriven i Martin sentrum kor dei har gratis internett, noko andre byar i europa godt kunne ta lærdom av.

Dei siste dagana har gått med på å få leiligheten vår i stand. Me er ikkje heilt i mål endå, men no går det ann å bu der. Kånå skulle nok ynskja at det var noko meir orden, men dette er faktisk så godt det vert utan at me får tak i fleire hyller å sette tinga våre i.

I går byrja kånå på universitetet og det vil seie at den harde kvardagen er i gang igjen. Spesielt den fyrste veka kjem til å verte slitsom, i og med at det er mykje nytt, og at informasjonen universitetet gjev ut på førhand er dårlig og/eller missleiande.

Det trur eg var alt for denne gong, så vil nok aktiviteten her inne ta seg opp igjen når me slepp å gå inn til byen for å ha nettverk. For å avslutte vil eg nemne at sola skin frå ein skyfri himmel her i Martin og at me har hatt 25 grader + dei siste dagane. No visar gradestokken 27 grader.

Rydding på orstad

I dag var det Espen sine ting vi skulle rydde, og når jeg sier vi så mener jeg selvsagt han. Jeg så på. Man kan trygt si at jeg lærte ikke så mye nytt om min mann akkurat, men det er jo koselig at det er mulig å bli så oppslukt av en fotballbok fra 1998. Han e' nå hærlige åg.

En måneds bryllupsdag

I dag har vi vært gift i en hel måned, og det er fortsatt like kjekt! Nå gleder vi oss til å reise til Slovakia, til hverdagen vår der. Det er spennende tider vi går i møte, det er det ingen tvil om. Avreise er tidlig lørdag morgen, så nå har vi bare et par dager igjen her i Norge som skal brukes sammen med venner og familie. Vi kjenner oss svært velsignet, både fordi vi har hverandre, men også fordi vi er omgitt av så mange som vi er så glad i.

Så vil vi bare nok en gang takke alle som var med å gjorde dagen til den drømmedagen det var.

Oslo baby!

Vi har kost oss, og koser oss fortsatt, i Oslo sammen med Ann Helen og Per Olav. Det var stor stas å se Norge slå Island i går, og Espen er faktisk fremdeles hes etter all ropingen! God stemning var det uten tvil.
I dag plasserte vi mennene med hver sin konsoll forran TV, så stakk kånå og kåneemne til byen for å prøve brudekjole.
Jeg skal ikke røpe noe, men en ting kan jeg si, og det er at Per Olav får seg en serdeles vakker kone. Jeg følte meg beæret som fikk være med.

På kvelden gikk vi ut for å spise på en fin vietnamesisk resturant. Maten var kjempegod, og selskapet enda bedre. Vi har rett og slett kost oss fra ende til annen, og det skal vi fortsette med nå utover kvelden med snop, spill, og mye latter.