3.trimester

Tenk at vi allerede er i 3.trimester, uke 26 + 4, det føles jo ikke så lenge siden to streker lyste mot oss.
Den siste tiden har magen, og derfor også den lille prinsen, vokst mye, og han blir bare mer og mer aktiv. Det er kjekt å kunne se et mønster i når han er våken og ikke, og selvsagt også at Espen både kan se og kjenne sparkene kjempegodt nå.
Vi har også vært en tur på IKEA i Bratislava siden sist for å handle inn litt av alt det vi trenger av baby-utstyr, så nå står det en sprinkelseng på soverommet vårt som gjør at det hele blir enda mer virkelig. Jeg ble selvsagt kjempe rørt når Espen monterte sengen, det var rett og slett så enormt koselig.
Det går ikke en dag uten at vi snakker om hvor takknemlige vi er, og hvor mye vi gleder oss til å treffe den nye verdensborgeren.

Ellers så går hverdagene stort sett i det vante, bortsett fra at jeg sover minst en gang på dagen, noe jeg ikke har pleid å gjøre før kan du trygt si. Espen synes det var kjempe fornøyelig her om dagen da jeg sovnet med pensumboken i fanget og markeringstusjen i hånden, jeg var nok et syn.
 Men det er jo herlig at semesteret er så rolig at dagene ikke blir for travle og vi faktisk har tid til å slappe av og kose oss slik vi liker best. Fotballsesongen er også over, så det er færre treninger på Espen, men jeg har fortsatt kor, og vi leder bibelgruppen vår hos oss hver fredag. Vi har rett og slett veldig gode dager.

Skolemessig er ting bedre både for Espen og meg, da Espen tydelig har funnet et fag han liker å lese på, og min skolehverdag blir mer og mer klinisk. Så godt som hver dag er vi på sykehuset og har pasienter på ulike avdelinger, og det er virkelig lærerrikt å få gjøre, samt å se, mer og mer i praksis.

Dagene beveger seg også sakte men sikkert mot hjemreise og juleferie, og i år tror jeg faktisk at jeg gleder meg litt mer enn tidligere. Det blir kjekt å kunne bruke tid sammen med familie og venner hjemme som ikke har fått fulgt graviditeten så tett. Samtidig så er det jo veldig kjekt at vi nå får ganske lang ferie slik at vi har tid til å slappe av litt mer enn vi har kunnet tidligere år. I tillegg så betyr jo juleferien at vi er enda nærmere å få treffe prinsen vår, og det er det vi gleder oss aller mest til.

Gravid og medisinstudent...

På søndag er det 3 uker siden vi var i Norge, og jeg er også 3 uker inn i 4.året på medisinstudiet. Ikke nok med det, men nå er vi også kommet halvveis i svangerskapet med fullgått 20 uker.
Dette blir jo et veldig spesielt studiehalvår for både Espen og meg.

Selv om vi, og de nærmeste, har visst om graviditeten en stund, så var det nok ikke alle som var forberedt på min lille kul på magen første skoledag. Men det er ikke bare klassekamerater som legger merke til det, ved første pasientbesøk pekte pasienten storøyd på magen og spurte: "baby"?  Det er ingen tvil om at magen får mye oppmerksomhet, og det er veldig koselig med alle som gratulerer og er glade på våre vegne.

Spørsmålet jeg får aller mest er hvordan det kommer til å gå med studiet mitt nå, om jeg må ta pause og lignende. Jeg innser at det er svært lite informasjon der ute om hvordan det er å være gravid og student, og i hvert fall medisinstudent, for ikke å si utenlandsstudent. Jeg er jo en sjeldenhet viser det seg, men det som er veldig kjekt er at nå kan mine medstudenter se at det faktisk er mulig. Det handler om prioriteringer, og for Espen og meg så er det alltid familien vår som kommer først. Alt annet ordner seg.

Jeg kommer altså ikke til å ta noe planlagt pause. Med termin tidlig i februar, og siden fødselen vil finne sted i Norge, er det eneste som skjer at jeg kommer til å gå glipp av de første ukene i sommersemesteret. Dette klarerer jeg med professorene på forhånd, og etter dem jeg har vært i kontakt med så ser ikke dette ut til å bli noe problem. Det viser seg nemlig at de slovakiske medisinstudentene oftere blir gravide i studiet, så skolen vet å legge til rette for dette. Det er bare vi nordmenn som har en forestilling om at barn er det som må vente når det kommer til utdanning og arbeid - det passer ikke midt i studiet. Nå skal ikke jeg gre alle under en kam, men dette virker til å være det mange tenker. Jeg håper at jeg kan være en liten inspirasjon til andre ved å vise at dette faktisk går veldig bra, til og med uten å slite seg helt ut. Det er forsåvidt derfor jeg vil skrive litt om det på bloggen også, slik at de som eventuelt måtte lure på hvordan det er å være både medisinstudent, bo i utlandet, og være gravid, kanskje kan få svar på noe av det de lurer på.

Jeg følger ivrig med på utviklingen til den lille, og er samtidig fascinert over alt som skjer med min egen kropp. Som stud.med så vet jeg jo litt mer enn gjennomsnittet når det kommer til kropp, graviditet, og embryologi, men det er jammen meg noe helt annet å oppleve det på kroppen som man sier. Jeg er heldig som er i god form, og alt ser ut til å være i skjønneste orden. Vi får oppfølging både i Norge og i Slovakia, så vi blir så godt passet på at det er ikke måte på. Vi koser oss veldig med den voksende magen med den livlige krabaten vår, det er noe helt eget å kunne kjenne de små sparkene som stadig minner meg på hvor velsignet jeg er.

Hjemkomst

Da var vi omsider hjemme i Martin igjen. Før vi reiste så rakk vi å få til både å reise på en liten hyttetur, samt delta i et flott bryllup. Det var veldig godt med en friuke, det trengtes virkelig. Så var det jo også veldig kjekt å være i bryllup til Lene og Roger, jeg hadde æren av å være forloveren til Lene også så det var stor stas. Det ble felt mange gledestårer den dagen.

Nå er vi altså tilbake i Martin, og vi kjenner både Espen og jeg at vi er kommet hjem. Veldig godt å kunne komme ned hit uten å ha mye styr med innkjøp til leilighet og diverse slik som sist høst, nå kunne vi bare pakke ut koffertene og slenge bena på bordet. Her må jeg jo også nevne at vi kom ned til over 20 grader og strålende sol, i dag har det vært 24 grader i skyggen på ettermiddagen, det er rett og slett sydentilstander her.

I dag har jeg hatt første skoledag, og det innebærer som alltid mye papirarbeid og venting, men sånn er det bare. Jeg fikk nå i hvert fall skrevet meg inn slik at jeg nå offisielt er innrullert i fjerde klasse, noe som i seg selv kjennes litt surrealistisk ut. Jeg gleder meg til å ta fatt på et nytt skoleår, og det er deilig å komme inn i hverdagsrutinene igjen.

Det beste med starten på et nytt semester er jo at man ikke har noe å lese på enda, så kveldene er fri, og siden Espen er ute og spiller fotball så skal jeg kose meg her hjemme med å kjenne på herlige spark fra nurket. Det går ikke en dag uten at jeg kjenner på hvor heldig jeg er som skal få lov til å bære frem barnet vårt, for et mirakel!

Å ha fri

Jeg er dårlig på å ha fri, i hvert fall når jeg er alene, jeg får lyst til å rydde eller starte med et eller annet prosjekt med en gang. Espen er på høyskolen i dag, og jeg er hjemme, noe som ikke akkurat er det vanlige. Så her sitter jeg da, og prøver å ha fri, slappe av, gjøre ingenting, men jeg er ikke flink til det. Så fort Espen hadde gått begynte jeg å rydde og sortere i papirer og bøker, men jeg var litt flink da, for jeg tok meg i det og gikk heller og satte meg i sofaen og leste litt avis. Avisen er fort gjort å lese, så nå sitter jeg med dataen, jeg har forstått at det er sånn man bruker tid på når man har fri, men jeg vet sannelig ikke hva jeg skal ta meg til her heller for mappene og bildene på dataen organiserte jeg en annen dag jeg hadde fri. Heldigvis så har vi jo denne bloggen da, så jeg tenkte at jeg kanskje kunne skrive litt her, som jeg nå da også gjør.

Sommerferien nærmer seg over, for de fleste var den jo over for noen uker siden, men jeg har enda en uke igjen. Som alltid så forsvinner sommerferien som på et blunk, og jeg lurer på hva jeg egentlig har fyllt tiden med. Denne sommeren er forresten ikke det spørsmålet så vanskelig å svare på, for jeg har stort sett vært på jobb. Hadde tre dager fri etter hverandre kun én gang i hele sommer, ellers så var det stort sett en eller to dager fri innimellom øktene. Når jeg ikke var på jobb så brukte jeg tiden til å sove eller hvile, for det er ingen tvil om at det er en liten som gjør at kroppen ikke fungerer slik som vanlig. Det har vært en ny opplevelse for Espen at det er han som må vekke meg om morgenen og ikke omvendt, og at det er jeg som kan ha 2 timer lange middagshviler og sovne på kvelden igjen uten problem. 

Utenom arbeid og soving så har vi også fått truffet litt av nettverket her hjemme, som vanlig ikke så mye som ønskelig, men litt er bedre enn ingenting. Familie har det også blitt litt tid til, og det er vi takknemlige for både Espen og jeg. Vi er jo så heldige at vi har begge familiene samlet på ett sted, så det er kort vei til de fleste. 

Men nå nærmer det seg altså avreise, og selv om vi gleder oss veldig til å komme hjem til Martin, så er det alltid litt vemodig å reise fra alt og alle her i Norge. Uansett hvor vi er så er det alltid noe eller noen som mangler, det er vel bare sånn det er når man bor utenlands for en periode. Heldigvis har vi hverandre, og som det ble gjentatt flere ganger i bryllupet til Per Olav og Ann Helen så er det jo samme hvor vi er i verden så lenge vi er sammen - for det er det som er hjemme.

Lenge siden sist

Det har vært ganske stille på bloggen i det siste, og det har faktisk opptil flere logiske forklaringer. Det har vært eksamensperiode, vi har reist hjem til Norge på ferie og har da brukt store deler av tiden på å jobbe, men kanskje mest av alt så er det fordi at det vi har hatt mest lyst til å skrive om ikke har vært offisielt. Vi har rett og slett vært opptatt med og "bake", og baksten skal være ferdig i Februar. Lykke!

Fremover skal vi prøve å være mer aktive på bloggen, mest for å oppdatere de hjemme i Norge på hvordan det går med oss alle tre, men også for alle andre som måtte være interesserte. Vi går uten tvil en spennende tid i møte.

Bildedryss fra kjekt besøk...

Mor har allerede skrevet en blogg om deres besøk her, men jeg tenkte at nå var det så lenge siden vi har skrevet noe her inne at jeg kunne legge ved noen bilder jeg også.

Første kveld, middag på Harley's

Må tøffe oss litt når vi er på Harley Davidson resturant

Vertskapet

Sightseeing i koselige Martin by

Søstrene

Fru Kirkeby snakker i vei på uteserveringen

Litt kaldt, men utepils må det være!

Vårens første utepils

Et sjeldent syn - noen andre enn mor laget mat!

Togtur til Zilina, Mor og Tone var noe skeptiske til å gå ut på skinnene

Mor på toget

Ekteparet Kirkeby prøver å holde motet oppe på tross av en times ventetid i Vrutky

Lunsj på 7th level

Det flotte besøket

Det var veldig kjekt å ha mor og Tone på besøk, et herlig avbrekk i hverdagen. Vi koste oss fra ende til annen, og som alltid så er det trist når besøket reiser. Vi satte enormt pris på å ha dem her, og det var veldig kjekt synes jeg at vi fikk så mange gode samtaler. Velkommen tilbake!

Bortsett fra at vi har hatt besøk så går hverdagen stort sett som før. Har hatt en liten påskeferie, men som de fleste ferier så var den over litt for fort.
Vårværet har begynt å melde sin ankomst, og det er herlig med litt varmere vær. Men varmere vær betyr også at eksamensperioden nærmer seg med alt det som den bringer med seg. Men før eksamensperioden så skal vi hjem i 10 dager for at jeg skal få opplæring på sykehuset, og Espen skal ha veiledningstime i forhold til bacheloroppgaven sin. Blir godt med en liten tur hjem til fedrelandet, om enn det nok blir mest jobbing for min del. Spennende å få jobbe på sykehuset da, kjenner på sommerfugler i magen kan du si.

Vi trives fortsatt veldig godt her, og med nye eiere av leilighetskomplekset så er det jo blitt enda litt bedre. Vi leser mye, og det er ikke til å legge under en stol at det blir mye skole, men vi passer også på å ha fri sammen når vi kan. Som Espen sier så er vi eksperter på å kose oss, og det har vi tenkt å fortsette med.

Utenlandsproffen

Som liten hadde eg, saman med mange andre, ein draum om å verte fotballproff i utlandet. Å sei at det har skjedd er ein overdrivelse av astronomiske storleiker, men fotballspiller i utlandet har eg i alle fall klart å bli. Sidan eg flytta til Martin i haust har eg trent med, og sist lørdag skreiv eg under for fotballklubben TJ Družstevník Dražkovce. Dermed er det vel på sin rett å gratulere Orstad IL med det eg antar er det fyrste "spillersalget" til utlandet nokon gong. Gratulerer.

Som i alle andre amatørklubber trener vi to ganger i veka. Det er med andre ord ein rimelig treningsmengde, men det skal nevnast at det som skjer på trening er noko anleis enn slik det er heime. Stor sett byrjar me med å jogge/løpe intervaller. I Noreg er det svært uvanlig å kjøyre kondisjonstrening som oppvarming, men så er da også slovakerene svært uvanlige. Etter på kjøyrer vi ofte to typer øvelser. Gjerne ein med høgintensistet (den kjem sjølvsagt fyrst) for deretter å ha ein med mindre intensistet. Til slutt deles det i to lag som spiller mot kvarandre.

Det største problemet for meg er definitivt språket. Eg har alltid våre ein som snakker mykje på bana, og det er uvant, og nokon gonger frustrerande, å ikkje kunne diskutere med lagkameratene mine. Ellers skal det også nevnes at det også er mykje bra med organiseringa av fotballen her nede. Til dømes treng me knapt ha med oss tøy til kamp. Me får utdelt drakter i garderoben før kamp, og desse vert vaska av nokon i klubben etterpå. Også håndkleder får me utdelt, så dermed er det i grunnen berre sko og leggbeskyttere eg må ha med meg. Etter trening og undervegs i kampane vert det også servert te. Eg er usikker på om dette gjeld også om sommeren, men det er i alle fall genialt nå som det er vinter/vår.

Til nå har eg fått våre med på to treningskamper. Sist søndag spillte me mot eit lag som ligg i 3 divisjon (to divisjonar over oss) og klarte eit bra uavgjort resultat. (1-1) Eg spillte heile andre omgang på høgre back. I dag har eg fått spillt nok ein treningskamp for klubben, og fekk denne gong tillit frå start. Eg spillte heile 90 minutter som defansiv sentral midtbane, ein posisjon eg aldrig hadde spillt før. Også formasjonen var ny for meg (ein slags 3-2-2-1-2) så det tok litt tid å komme inn i kampen. Bana, om me skal kalle ho det, var heller ikkje bra. Det lå ein eim av høy over heile matta, og det virka i grunne som om dei hadde sett opp mål i begge ender av ein slått åker. Til slutt tapte me 5-1, men eg var likevel ganske nøgd. Kånå var tilskuer og kunne bekrefte dette. Eg var også nermest scoring for laget vårt sett vekk frå det eine målet me fekk.

Det var i grunnen det heile for nå, men det kjem sikkert fleire raporter etter kvart. Under kjem det også nokre bilder som kånå tok frå sidelinja.

Dražkovce spiller for anledninga i mørke blått og det er eg som har nummer 4 til høgre i bildet.

Her er eg heilt til høgre, og prøver å stoppe eit angrep frå det andre laget.

Bildekavalkade, og noen ord, fra Bratislava

Sist fredag tok Espen og jeg toget til Bratislava etter at jeg var ferdig på skolen. Turen var en slags gave til oss selv - fra oss selv - på vår halvt års bryllupsdag. Turen tar ca 3-4 timer hvis ikke jeg husker feil, og vi betalte 15 euro tilsammen. Man nyter godt av å være student i Slovakia med andre ord. 

Espen på toget.

 For å få tiden til å gå hadde vi lastet ned hver vår lydbok. Espen hørte på "Anna Karenina", og jeg hørte på "Forbrytelse og straff". Niste hadde vi også med, så det var en riktig så flott tur.
Fremme i Bratislava var det bare å ta bena fatt for å finne hotellet, og med Espen som kartleser gikk det smertefritt. Hotellet var veldig flott, og vi følte oss egentlig mer som grever enn som studenter. Dessuten så lå det i gamlebyen, med kort avstand til det meste.

Fine hotellrommet vårt

 Vi kom frem ganske sent på kvelden så det ble ikke til at vi gjorde noe på fredagskvelden. Vi ville heller stå opp tidlig på lørdagen og få mest ut av dagen.

Frokost på hotellet - noe trøtt

Jeg har kledd meg for å matche hotellfargene for anledningen

 Etter en god og lang frokost begynte vi på sightseeingen. Vi hadde, tradisjonen tro, ikke lest oss opp om noenting som helst på forhånd, men valgte å vandre ut i det ukjente. Var innom en informasjon for  å få tak i et kart forresten, for vi visste at det var noen kjente statuer vi måtte se. Dessuten så liker Espen kart så godt, og jeg liker Espen.

Espen rett rundt svingen fra hotellet vårt

Bymuseet som vi oppdaget ved en tilfeldighet. Flott omvisning inne der.

veltepetter

Torget i gamlebyen

Mange stilige detaljer på husene

Bytårnet som hadde litt av en omfattende historie.

 

 En del av museet var å få gå opp i bytårnet. Det var en trang liten trapp opp, og på hvert platå så var det en utstilling om historien til tårnet. For de mer interesserte kan jeg jo nevne at toppen av tårnet ble ødelagt i en brann, og det er derfor arkitekturen endres fra bunnen og opp mot toppen.

Espen ved en av de berømte statuene

Bytårn

The frenchman

Espen orienterer seg

Nok en statue

Nyter livet i storbyen

Vi er kanskje litt sære, men vi kan gå rundt å bare se på slike vakre bygninger time etter time

 

Brødrene Karamazov på slovakisk

På bakken i denne porten var et slags kompass som viste retning og avstand til flere hovedstader i Europa.

1373 km til OSLO

Vi prøvde å komme inn i kirken, men den var låst

Postvesenet i Norge kan ta seg en bolle - dette er postkassen sin det!

Lunsj på fotball-pub slik at Espen kunne se første omgang av en Chelsea kamp i slengen.

Løksuppe slovakian style - veldig god!

Jeg hadde så enormt lyst til å se Donau, og her står jeg og skuer utover den berømte elven.

Turistbilde ved Donau

"De som døde for vår frihet vil aldri dø"

Her står jeg utenfor hoved-universitetet som mitt universitet hører til under

 Etter å ha trasket i storbyen i flere timer returnerte vi til hotellet for å hvile føttene litt. På kvelden hadde vi reservert bord på en resturant som reklamerte med den beste utsikten i byen.
Så det ble deilig middag med utsikt over Bratislava på lørdagskvelden, en perfekt avslutning på en flott helg.

Resturanten var i 7ende etasje

utsikten

Maten var rett og slett kjempegod, og vi spiste lenge for å riktig nyte det

Så nå har vi endelig fått vært i hovedstaden, og vi likte den godt. Det blir nok ikke siste gang vi tar en liten storbyhelg, for dette var kjekt!