Slalom baby, slalom!

Utsikten på veg opp i hundedalen

Som studenter har me moglegheit for å bruke tida vår veldig fleksibelt. Derfor valgt me i går å ta oss heilt fri, og reiste til fjelds for å stå på ski. Det var veldig tidlig for oss å stå opp, då me ennå er delvis inne i juleferiens søvnrytme. "Heldigvis" fekk me hjelp av far til å finne fram utstyret, og me kom oss etter kvart avgårde. (Då me kom opp hadde far berre pakka staver til ein av oss) Turen opp gjekk knirkefint, og då me kom opp i sirdalen glimta til og med sola fram. Me brukte litt tid på finne ut kvifor eit skitrekk me skulle velge, men etter å ha kjøyrt opp og ned dalen falt valget på Tjøromfjeld. Det var forøvrig det einaste trekket som var åpent.

Då me endelig kom i gang hadde det byrja å snø, og det var derfor også ganske jordmørkt. Det er i alle fall eit forsøk på å borforklare det faktum at me brukte ganske lang tid på å finne igjen ein skiteknikk som har låge på loftet saman med skia i to år. Etter å ha funne igjen gamle kunster var det tid for ein matpasue. Den skal i følge tradisjonen være vel så god som sjølve skikjøyringa, og inneholdt blant anna heimesmurt matpakke, rett i koppen, kaffe, appelsin og sjokolade. Då me igjen kom oss ut i snøen hadde det byrja å snø tettare. Dette gjorde  det både litt vanskelig å sjå, men også at me kjøyrte på pudder stort sett heile dagen.

På vegen heim tok me det veldig med ro, då me hadde høyrt at det hadde våre mange ulykker heime. Dette førte til at me kom oss trygt heim, til tross for at det var galne tilstander ved eit par anledninger. For å oppsummere dagen så seier i grunne bildet me tok før me reiste det meste. Det kan nemnast at mannen falt mest, medan kånå trynte skikkelig og har i dag ein stiv nakke og ei vond skulder som påmindelse på kvifor ho kjøyrar med hjelm. Me storkoste oss og kjem nok til å gjenta dette også neste år (om ikkje før).

 Julen kom og gikk, det ble romjul, og plutselig var det et helt nytt år. Jul og romjul for vår del har stort sett bestått av å gå fra det ene juleselskapet til det andre. Vi har kost oss sammen med venner og familie, og det har vi tenkt å fortsette med litt til.

Denne julen er også første julen hvor jeg ikke har bodd i barndomshjemmet på Ganddal. Det er min bror og hans kone som har overtatt huset, og selv om det er en stor forandring så er det enormt kjekt å ha hele familien på ett sted. Nå bor alle søsknene mine, mor, og svigerfamilien, ikke så langt unna, og det er lett å stikke innom på besøk. Det er en rikdom.
I julen har Espen og jeg bodd hos min mor på klepp og har kost oss enormt her. Det er veldig godt å se hvor fint mor har fått det, og at hun trives i den nye leiligheten. De siste ukene skal vi bo hos Espen sine foreldre, og det gleder vi oss til. Espen og jeg kjenner oss svært heldige som er så velkommen hos alle, og det er veldig kjekt at det er så mange som ønsker å bruke tid sammen med oss. Det setter vi stor pris på.

Nå skal vi bare nyte de siste ukene med fri før vi vender snuten hjem mot Martin. Der venter det en eksamen i kirurgi for min del, og Espen skal begynne på sin bachelor oppgave. Men for nå, fri.

Nå er det 2012, og det er alltid spennende med et nytt år synes jeg. Lurer på hva 2012 vil romme. Akkurat nå føles det som om jeg har fått en gave som jeg såvidt har begynt å pakke opp.

Årets julebilde

Det har vært en særdeles fin juletid

Kvelden før kvelden, dagen før dagen...

Den relativt ferske familien Kirkeby har både kjøpt og pynta tre, så nå kan jula i grunnen berre byrja!

Juleferie!

Espen og jeg kledd opp til jul i fjor

Dagens overskrift sier jo egentlig alt. Nå er femte semester så godt som overstått (har en liten eksamen i februar) og jeg kan vaske ut leiligheten, pakke, og reise hjem!
Dette semesteret føles nesten som om det er over før det i det hele tatt har begynt. Det har vært mye lesing og jobbing, mange nye inntrykk, og mange gode stunder sammen med gode venner, og ikke minst med min elskede mann.
Apropo Espen, i natt starter min reise hjem til Norge og til ham - lykke!

Julegaveønsker

I år ønsker vi oss:

• kjøkkenkniv type victorinox
• strykejern
• pulsklokke
• otoskop
• Kari Traa treningstøy
• hårklippemaskin
• willow tree figurer
• tynne ullsokker (ulvang o.l. - vi er begge str. 40 ca)
• treningsball
• sausegryte til induksjon
• joggesko (både inne- og utesko)
• kaffekanne
• brettspill

Det er det vi har kommet frem til sånn foreløpig i hvert fall, men stort sett så blir vi jo glade bare det er noe å pakke opp.

Ellers så kan jeg jo nevne at det i morgen bare er 10 dager til jeg reiser hjem, og planen fremover for meg ser slik ut:

• 7.desember: Prøve i patologisk fysiologi
• 9. desember: Prøve i etikk
• 13. desember: Prøve i indremedisin
• 15. desember: Eksamen i mikrobiologi
• 16. desember: Prøve i kirurgi
• 17. desember: NORGE

Movember

November har våre ein månad som me her i heimen ikkje heilt forstår kvar vart av. I tur og orden har me begge våre sjuke og kånå har i tillegg hatt kredit i patho-anatomi, noko som nok var den største utfordringa for henne dette semesteret. November, eller movember, er for menn ein månad kor det mannlige kjønn sett fokus på prostatakreft gjennom å gro bart. "Mo" er eit slangord for det engelske "moustache" som direkte oversett til norsk tydar bart, og derav det noko svette movember. Dei fleste har meldt seg inn på movember.com kor ein legg ut bilde og får folk til å støtte barten sin økonomisk til inntekt for prostatakreftforskning. Underteiknede er intet unntak, dog intensjonane nok ikkje er dei same som for mange. Eg har nemlig ikkje våre knytta til denne sida, då eg går for ei meir kvinnelig tilnerming til prostatakreftproblemet. På same måte som det ikkje hjelp nokon som helst at kvinner forteljar på facebook kvar dei har sett frå seg veska si, eller lyg om at dei skal bu i utlandet, så har heller ikkje eg oppnådd noko meir enn å rette fokuset og annerkjennelse mot ein god sak.

Prosjektet byrja nemlig i slutten av oktober då kånå foreslo at eg skulle spare for å sjå korleis eg vart med skjegg. Dette var eit forslag ein relativt lat mann som meg ikkje kunne sei nei til, då det førte til mindre arbeid med å stelle ansiktet. Me inngjekk derfor ei pakt om at barberingsstoppen skulle vare til fyrste desember. I dag var dagen kommen då barberhøvellen skulle fram igjen, og som dei vaksne personane me er så vart det heile gjort trinnvis. Dette med det utgangspunktet å sjå ann eventulle framtidge "look'er."

Derfor skal eg nå slutte å gjere ein liten historie lang, og heller byrje med det eg kan best her på bloggen. Nemlig å kommentere bilder enkeltvis:

Dette var resultatet etter ein månad, og dette er altså den lettstelte utgåva.

Dette vert då den meir krevjande boren til den over. Eg kallar han "innvandraren" eller "BMW'en."

"Smultringen" er ein gammal kjenning som for meg assosieres med ord som "kampingplass" og "svenskehandel." Det finnes dei som kler denne, men underteiknede er nok ikkje ein av dei.

"Utkasteren" eller "trailersjåføren." Eg byrja å nynne E6 av DDE umiddelbart då denne var i boks, og syntes dessutan at vonderbaum var hendig saker.

"Franskmannen" eller "musketeren." Om du ikkje får lyst på baguette av denne, så veit ikkje eg.

Denne kalla eg berre "sonen til faren." Noko meir treng ein vel ikkje sei...

Til slutt var det "etter" bildet. Tilbake slik det kjem til å sjå ut dei neste månadane.

Heilt til slutt så må eg vel kanskje opplysa om at dette fyrst og fremst har våre eit personlig prosjekt, og at det ikkje er meininga at folk skal stemme fram sin farvoritt. Likevel skal ein ALDRIG undervurdere massenes påvirkningskraft...