Bildedryss fra kjekt besøk...

Mor har allerede skrevet en blogg om deres besøk her, men jeg tenkte at nå var det så lenge siden vi har skrevet noe her inne at jeg kunne legge ved noen bilder jeg også.

Første kveld, middag på Harley's

Må tøffe oss litt når vi er på Harley Davidson resturant

Vertskapet

Sightseeing i koselige Martin by

Søstrene

Fru Kirkeby snakker i vei på uteserveringen

Litt kaldt, men utepils må det være!

Vårens første utepils

Et sjeldent syn - noen andre enn mor laget mat!

Togtur til Zilina, Mor og Tone var noe skeptiske til å gå ut på skinnene

Mor på toget

Ekteparet Kirkeby prøver å holde motet oppe på tross av en times ventetid i Vrutky

Lunsj på 7th level

Det flotte besøket

Det var veldig kjekt å ha mor og Tone på besøk, et herlig avbrekk i hverdagen. Vi koste oss fra ende til annen, og som alltid så er det trist når besøket reiser. Vi satte enormt pris på å ha dem her, og det var veldig kjekt synes jeg at vi fikk så mange gode samtaler. Velkommen tilbake!

Bortsett fra at vi har hatt besøk så går hverdagen stort sett som før. Har hatt en liten påskeferie, men som de fleste ferier så var den over litt for fort.
Vårværet har begynt å melde sin ankomst, og det er herlig med litt varmere vær. Men varmere vær betyr også at eksamensperioden nærmer seg med alt det som den bringer med seg. Men før eksamensperioden så skal vi hjem i 10 dager for at jeg skal få opplæring på sykehuset, og Espen skal ha veiledningstime i forhold til bacheloroppgaven sin. Blir godt med en liten tur hjem til fedrelandet, om enn det nok blir mest jobbing for min del. Spennende å få jobbe på sykehuset da, kjenner på sommerfugler i magen kan du si.

Vi trives fortsatt veldig godt her, og med nye eiere av leilighetskomplekset så er det jo blitt enda litt bedre. Vi leser mye, og det er ikke til å legge under en stol at det blir mye skole, men vi passer også på å ha fri sammen når vi kan. Som Espen sier så er vi eksperter på å kose oss, og det har vi tenkt å fortsette med.

Utenlandsproffen

Som liten hadde eg, saman med mange andre, ein draum om å verte fotballproff i utlandet. Å sei at det har skjedd er ein overdrivelse av astronomiske storleiker, men fotballspiller i utlandet har eg i alle fall klart å bli. Sidan eg flytta til Martin i haust har eg trent med, og sist lørdag skreiv eg under for fotballklubben TJ Družstevník Dražkovce. Dermed er det vel på sin rett å gratulere Orstad IL med det eg antar er det fyrste "spillersalget" til utlandet nokon gong. Gratulerer.

Som i alle andre amatørklubber trener vi to ganger i veka. Det er med andre ord ein rimelig treningsmengde, men det skal nevnast at det som skjer på trening er noko anleis enn slik det er heime. Stor sett byrjar me med å jogge/løpe intervaller. I Noreg er det svært uvanlig å kjøyre kondisjonstrening som oppvarming, men så er da også slovakerene svært uvanlige. Etter på kjøyrer vi ofte to typer øvelser. Gjerne ein med høgintensistet (den kjem sjølvsagt fyrst) for deretter å ha ein med mindre intensistet. Til slutt deles det i to lag som spiller mot kvarandre.

Det største problemet for meg er definitivt språket. Eg har alltid våre ein som snakker mykje på bana, og det er uvant, og nokon gonger frustrerande, å ikkje kunne diskutere med lagkameratene mine. Ellers skal det også nevnes at det også er mykje bra med organiseringa av fotballen her nede. Til dømes treng me knapt ha med oss tøy til kamp. Me får utdelt drakter i garderoben før kamp, og desse vert vaska av nokon i klubben etterpå. Også håndkleder får me utdelt, så dermed er det i grunnen berre sko og leggbeskyttere eg må ha med meg. Etter trening og undervegs i kampane vert det også servert te. Eg er usikker på om dette gjeld også om sommeren, men det er i alle fall genialt nå som det er vinter/vår.

Til nå har eg fått våre med på to treningskamper. Sist søndag spillte me mot eit lag som ligg i 3 divisjon (to divisjonar over oss) og klarte eit bra uavgjort resultat. (1-1) Eg spillte heile andre omgang på høgre back. I dag har eg fått spillt nok ein treningskamp for klubben, og fekk denne gong tillit frå start. Eg spillte heile 90 minutter som defansiv sentral midtbane, ein posisjon eg aldrig hadde spillt før. Også formasjonen var ny for meg (ein slags 3-2-2-1-2) så det tok litt tid å komme inn i kampen. Bana, om me skal kalle ho det, var heller ikkje bra. Det lå ein eim av høy over heile matta, og det virka i grunne som om dei hadde sett opp mål i begge ender av ein slått åker. Til slutt tapte me 5-1, men eg var likevel ganske nøgd. Kånå var tilskuer og kunne bekrefte dette. Eg var også nermest scoring for laget vårt sett vekk frå det eine målet me fekk.

Det var i grunnen det heile for nå, men det kjem sikkert fleire raporter etter kvart. Under kjem det også nokre bilder som kånå tok frå sidelinja.

Dražkovce spiller for anledninga i mørke blått og det er eg som har nummer 4 til høgre i bildet.

Her er eg heilt til høgre, og prøver å stoppe eit angrep frå det andre laget.

Bildekavalkade, og noen ord, fra Bratislava

Sist fredag tok Espen og jeg toget til Bratislava etter at jeg var ferdig på skolen. Turen var en slags gave til oss selv - fra oss selv - på vår halvt års bryllupsdag. Turen tar ca 3-4 timer hvis ikke jeg husker feil, og vi betalte 15 euro tilsammen. Man nyter godt av å være student i Slovakia med andre ord. 

Espen på toget.

 For å få tiden til å gå hadde vi lastet ned hver vår lydbok. Espen hørte på "Anna Karenina", og jeg hørte på "Forbrytelse og straff". Niste hadde vi også med, så det var en riktig så flott tur.
Fremme i Bratislava var det bare å ta bena fatt for å finne hotellet, og med Espen som kartleser gikk det smertefritt. Hotellet var veldig flott, og vi følte oss egentlig mer som grever enn som studenter. Dessuten så lå det i gamlebyen, med kort avstand til det meste.

Fine hotellrommet vårt

 Vi kom frem ganske sent på kvelden så det ble ikke til at vi gjorde noe på fredagskvelden. Vi ville heller stå opp tidlig på lørdagen og få mest ut av dagen.

Frokost på hotellet - noe trøtt

Jeg har kledd meg for å matche hotellfargene for anledningen

 Etter en god og lang frokost begynte vi på sightseeingen. Vi hadde, tradisjonen tro, ikke lest oss opp om noenting som helst på forhånd, men valgte å vandre ut i det ukjente. Var innom en informasjon for  å få tak i et kart forresten, for vi visste at det var noen kjente statuer vi måtte se. Dessuten så liker Espen kart så godt, og jeg liker Espen.

Espen rett rundt svingen fra hotellet vårt

Bymuseet som vi oppdaget ved en tilfeldighet. Flott omvisning inne der.

veltepetter

Torget i gamlebyen

Mange stilige detaljer på husene

Bytårnet som hadde litt av en omfattende historie.

 

 En del av museet var å få gå opp i bytårnet. Det var en trang liten trapp opp, og på hvert platå så var det en utstilling om historien til tårnet. For de mer interesserte kan jeg jo nevne at toppen av tårnet ble ødelagt i en brann, og det er derfor arkitekturen endres fra bunnen og opp mot toppen.

Espen ved en av de berømte statuene

Bytårn

The frenchman

Espen orienterer seg

Nok en statue

Nyter livet i storbyen

Vi er kanskje litt sære, men vi kan gå rundt å bare se på slike vakre bygninger time etter time

 

Brødrene Karamazov på slovakisk

På bakken i denne porten var et slags kompass som viste retning og avstand til flere hovedstader i Europa.

1373 km til OSLO

Vi prøvde å komme inn i kirken, men den var låst

Postvesenet i Norge kan ta seg en bolle - dette er postkassen sin det!

Lunsj på fotball-pub slik at Espen kunne se første omgang av en Chelsea kamp i slengen.

Løksuppe slovakian style - veldig god!

Jeg hadde så enormt lyst til å se Donau, og her står jeg og skuer utover den berømte elven.

Turistbilde ved Donau

"De som døde for vår frihet vil aldri dø"

Her står jeg utenfor hoved-universitetet som mitt universitet hører til under

 Etter å ha trasket i storbyen i flere timer returnerte vi til hotellet for å hvile føttene litt. På kvelden hadde vi reservert bord på en resturant som reklamerte med den beste utsikten i byen.
Så det ble deilig middag med utsikt over Bratislava på lørdagskvelden, en perfekt avslutning på en flott helg.

Resturanten var i 7ende etasje

utsikten

Maten var rett og slett kjempegod, og vi spiste lenge for å riktig nyte det

Så nå har vi endelig fått vært i hovedstaden, og vi likte den godt. Det blir nok ikke siste gang vi tar en liten storbyhelg, for dette var kjekt!