fredag 18. januar 2013

Det nærmer seg...

...med stormskritt.

På mandag er vi fullgått 37 uker, noe som betyr at da kan fødselen egentlig komme i gang når som helst. Å bli født på term er nemlig å bli født fra uke 37-42. Før vi ble gravide så hadde jeg en forestilling om at når man er gravid så føler man tiden går sent, og kanskje da særlig på slutten. Jeg har det vel egentlig helt omvendt, for tiden flyr ifra meg. Når legen min her om dagen snakket om hva jeg skulle gjøre om vannet gikk nå så ble jeg først litt forfjamset, jeg tenkte for meg selv at vannet går jo ikke nå, det er jo lenge til termin og jeg skal jo sikkert gå over tiden også. Men smått om senn så klarte legen å overbevise meg om at nå må jeg belage meg på at fødsel kan starte når som helst. Greit å vite da, så kan jeg i det minste være litt forberedt.

Jeg er fortsatt i god form, om enn tyngden begynner å merkes. Samtidig så kjenner jeg på den enorme trøttheten jeg har hørt andre gravide snakke om tidligere, og jeg finner det svært fascinerende. Jeg er ikke ei som til vanlig legger meg ned midt på dagen for å blunde litt, men nå for tiden klarer jeg ikke kjempe imot om jeg hadde prøvd. Søvnigheten kommer helt plutselig, jeg sovner, og blir virkelig helt borte. Drømmer mye rart gjør jeg også.

Det er rett og slett enormt spennende og kjekt å være gravid, og jeg koser meg med hvert eneste spark! Tenk at vi snart skal få ha den lille prinsen vår i armene våre. Jeg er så spent på hvem han er!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar