Bildekavalkade, og noen ord, fra Bratislava

Sist fredag tok Espen og jeg toget til Bratislava etter at jeg var ferdig på skolen. Turen var en slags gave til oss selv - fra oss selv - på vår halvt års bryllupsdag. Turen tar ca 3-4 timer hvis ikke jeg husker feil, og vi betalte 15 euro tilsammen. Man nyter godt av å være student i Slovakia med andre ord. 

Espen på toget.

 For å få tiden til å gå hadde vi lastet ned hver vår lydbok. Espen hørte på "Anna Karenina", og jeg hørte på "Forbrytelse og straff". Niste hadde vi også med, så det var en riktig så flott tur.
Fremme i Bratislava var det bare å ta bena fatt for å finne hotellet, og med Espen som kartleser gikk det smertefritt. Hotellet var veldig flott, og vi følte oss egentlig mer som grever enn som studenter. Dessuten så lå det i gamlebyen, med kort avstand til det meste.

Fine hotellrommet vårt

 Vi kom frem ganske sent på kvelden så det ble ikke til at vi gjorde noe på fredagskvelden. Vi ville heller stå opp tidlig på lørdagen og få mest ut av dagen.

Frokost på hotellet - noe trøtt

Jeg har kledd meg for å matche hotellfargene for anledningen

 Etter en god og lang frokost begynte vi på sightseeingen. Vi hadde, tradisjonen tro, ikke lest oss opp om noenting som helst på forhånd, men valgte å vandre ut i det ukjente. Var innom en informasjon for  å få tak i et kart forresten, for vi visste at det var noen kjente statuer vi måtte se. Dessuten så liker Espen kart så godt, og jeg liker Espen.

Espen rett rundt svingen fra hotellet vårt

Bymuseet som vi oppdaget ved en tilfeldighet. Flott omvisning inne der.

veltepetter

Torget i gamlebyen

Mange stilige detaljer på husene

Bytårnet som hadde litt av en omfattende historie.

 

 En del av museet var å få gå opp i bytårnet. Det var en trang liten trapp opp, og på hvert platå så var det en utstilling om historien til tårnet. For de mer interesserte kan jeg jo nevne at toppen av tårnet ble ødelagt i en brann, og det er derfor arkitekturen endres fra bunnen og opp mot toppen.

Espen ved en av de berømte statuene

Bytårn

The frenchman

Espen orienterer seg

Nok en statue

Nyter livet i storbyen

Vi er kanskje litt sære, men vi kan gå rundt å bare se på slike vakre bygninger time etter time

 

Brødrene Karamazov på slovakisk

På bakken i denne porten var et slags kompass som viste retning og avstand til flere hovedstader i Europa.

1373 km til OSLO

Vi prøvde å komme inn i kirken, men den var låst

Postvesenet i Norge kan ta seg en bolle - dette er postkassen sin det!

Lunsj på fotball-pub slik at Espen kunne se første omgang av en Chelsea kamp i slengen.

Løksuppe slovakian style - veldig god!

Jeg hadde så enormt lyst til å se Donau, og her står jeg og skuer utover den berømte elven.

Turistbilde ved Donau

"De som døde for vår frihet vil aldri dø"

Her står jeg utenfor hoved-universitetet som mitt universitet hører til under

 Etter å ha trasket i storbyen i flere timer returnerte vi til hotellet for å hvile føttene litt. På kvelden hadde vi reservert bord på en resturant som reklamerte med den beste utsikten i byen.
Så det ble deilig middag med utsikt over Bratislava på lørdagskvelden, en perfekt avslutning på en flott helg.

Resturanten var i 7ende etasje

utsikten

Maten var rett og slett kjempegod, og vi spiste lenge for å riktig nyte det

Så nå har vi endelig fått vært i hovedstaden, og vi likte den godt. Det blir nok ikke siste gang vi tar en liten storbyhelg, for dette var kjekt!

Martin om vinteren

No har me våre heima i Martin i to og ei halv veke, og for meg, som opplever den sentraleuropiske vinteren for fyrste gong, har dette virkelig våre anerledes enn det eg har opplevd før. Til tross for relativt god erfaring med snø og kulde gjennom skiturer i veldig dårlig vær, oppleves vinteren her nede som veldig ekstrem. Alereie då me kom til Krakow og fant taxisjåføren vår fekk me ein forsmak på kva som venta oss. Han kunne nemelig fortelle oss at myndighetene hadde gått ut i media og advart mot artisk kulde ned mot -30 grader. Heldigvis har me ikkje fått oppleve dette, men den fyrste veka hadde me tempraturer som låg mellom -15 og -10 grader. Det var kaldt nok og ein dag med eitsifra minusgrader vart for oss derfor ein "varm dag." Kulda føles ikkje på kroppen på same måte som den gjør på vestlandet, men er nok meir lik den bitande kulda på austlandet. Både lufta og snøen er veldig tørre, og dette gjør at det ikkje vert glatt på same måte som heime. Det er nok derfor folk her nede ikkje bruker vinterdekk slik som vi gjør heime i Norge. I løpet av den andre veka så endra været seg veldig og me fekk mildare tempraturar, men også vind. Tempraturen låg på rundt -7 grader, men vinden gjorde at det nok vart effektive kuldegrader ned mot -20. Før helga snudde dette heldigvis igjen og me har nå fått mildvær utan vind. I dag (15.02) er det -2 grader og i går (14.02) hadde me plussgrader (+2 grader) for fyrste gong sidan me kom ned. Snøen har låge heile perioden, men i dag er fyrste gong det snør tett. Under kjem nokre bilder me har toke ved tre forskjellige anledningar. Dei fyrste er frå ein tur me var ute på midt i den andre veka. Då me kom heim etterpå måtte me gå rett i dusjen for å tine oss opp igjen. Heldigvis har me det relativt (Tonje er ikkje heilt enig) varmt inne.

Martin sentrum

Dette bildet er toke frå bygrensa mot åsane som ligg sør-aust for byen

Landsbyen Dražkovce kor eg mest sanslynlig skal spille fotball dette året

Heimebana vår i Dražkovce

Martin by sett frå aust med dei små Fatra fjella i bakgrunnen.

Dette bildet er tatt på veg til Tesco. I bakgrunnen kan ein sjå dei store Fatra fjellene nord for byen. Her ligg den høgstliggande fjelltoppen rundt oss. Veľký Kriváň ligg på heile 1708,7 meter over havet. Martin sentrum ligg på 395 m.o.h.

Dette bildet tok Tonje ein dag ho var ute på tur med Marie i Skansen. (lokalt turområde) Det viser kor fantastisk vakkert det er her nede og kor fantastisk fin natur me har.

Tilbake i Slovakia

Nå har vi vært tilbake i Martin i fem dager, og det har uten tvil vært godt å komme hjem i gjen.

Det var veldig kaldt her når vi først kom, og de første dagene slet vi med å få temperaturen inne over 18 grader. Nå har vi det endelig godt og varmt inne, men uten synker gradene litt mer for hver dag. Ligger vel jevnt på en -15 grader midt på dagen skulle jeg tro. Det fine er jo at det er strålende sol, snø, og tørt her, og det er jo oppskriften på virkelig vakkert vintervær. Ikke det at vi har fått nyte mye av været ute, for mye av tiden har gått til å lese til eksamen i kirurgi.

Detter har vært den mest behagelige eksamensperioden vi har hatt her nede. Det har vært deilig å ikke måtte lese fra 8-20 hver dag, men faktisk kunne holde oss til fem timer til dagen, og faktisk ha tid til å gjøre andre ting også. Dessuten så er det jo kjekt å øve på den praktiske delen av eksamen også, der måtte vi nemlig bandasjere, så da var det bare å hente frem gamle kunster.

Vi byttet på å være den som drakk kaffe og den som bandasjerte. Mye latter og morro.

hverdagen til medisinstudenten - leke doktor og pasient

 Siden vi har hatt litt tid til overs så har vi hatt muligheten til å treffe kjentfolk. De fleste er jo fortsatt hjemme i Norge, men Christoffer er fremdeles i Martin så han har vi fått brukt litt tid sammen med. Enormt koselig å treffe igjen dem man ikke har sett på så lenge. Så er det jo også kjekt å gå på de koselige kafeene vi har her, de har jeg savnet faktisk. Hvor ellers kan du få en kjempegod stor kakao til bake 0,95 euro.

Gina og Chris på Kamala

 Et av symptomene på at det ikke har vært "nok" å lese på, har vært mye dødtid. Tid hvor du går å tenker på alt du kunne ha lest men vet at du ikke bør akkurat nå fordi du bør samle krefter oogså. Det har resultert i ekstrem rydding og ordning i leiligheten, samt mye baking. Vi har kjøpt oss noen nye kokebøker, og det har vært en god investering. I går prøvde vi oss på noen ostebrød som egentlig er ment som litt usunn lørdagskos, men jeg pøste på med grovere mel og vips så hadde vi en herlig kveldsmat.

Veien til min manns hjerte

Nå blir det enda mer tid til å gjøre hva vi vil, for jeg er nemlig ferdig med eksamen, og det er en god følelse. Herlig å få det ut av verden. Det var en veldig behagelig og fin eksamen, og det var kjekt å være i det nye bygget på sykehuset for der var det virkelig blitt flott.
Så i kveld skal vi ut og feire med en bedre middag sammen med gode venner, og de neste dagene skal vi bare gjøre akkurat det vi føler for. Blir herlig å ha litt fri sammen her i Martin til å bare gjøre hva vi vil. Kommer sikkert til å fylle opp hele fryseren med bakevarer til slutt.