Bursdag!

I går var det min bursdag, og jeg ble faktisk hele 24 år. Vanligvis så liker jeg å feire dagen min så stort jeg bare kan, for det er jo en kjempefin unnskyldning til å få gjester, men ikke i år. I år var det ingenting jeg heller ville en å feire dagen sammen med min kjære mann.

Jeg skulle ikke på skolen før kvart på ti, men ble vekket til frokost på sengen klokken åtte av Espen som hadde vært våken siden kvart over 6 (som er ganske uvanlig). Han hadde laget pannekaker og kakao, og det hele var rett og slett en glimrende start på dagen.

Jeg måtte til slutt på sykehuset, på grunn av skolen ikke maten til Espen, men var hjemme igjen til 12. Da spiste vi lunsj sammen før vi vendte snuten mot Žilina.

Espen venter på toget

I  Žilina skulle vi bare gå rundt å sulle, og til min store lykke så endte vi opp inne på et kjøpesenter. Vi endte opp med noen nye ting begge to, og var serdeles fornøyd med det.

Her er vi i sentrum i Žilina, og dere kan ser kirken i bakgrunnen

 Etter noen timer i Žilina vendte vi snuten hjem. På toget traff vi Jojo som for tiden studerer i Katovice, og det var kjekt å snakke litt med ham på toget hjem. Da fikk vi trent litt på slovakisken, og han fikk prøve seg på engelsk. Jeg fikk meg også en skikkelig slovakisk brusdagsgratulasjon, men kyssing og det hele. Herlig kultur.

Tilbake i Martin stakk vi innom Turiec for å bestille massasje til Siri (svigermor) og meg, og etterpå gikk vi på Billa for å handle DIGG til kvelden. På dette tidspunktet var vi ganske trøtte i bena begge to, og gledet oss til å komme oss hjem i "joggasen".

Tilbake i Martin hvor vi ruslet litt rundt

 Vel hjemme begynte Espen på middagen, og i dag var det intet annet enn biff og vin som stod på menyen. Biffen og vinen var god, og selskapet enda bedre. Det er så enormt koselig med sånne lange måltider som ikke tar slutt, mest fordi man har så mye å snakke om.
Jeg hadde en kjempefin bursdagsfeiring, og koste meg fra ende til annen. Så er jeg også så heldig at jeg har litt bursdag i dag også, for nå kommer nemlig svigerforeldrene mine på besøk, og i tillegg har de presanger i koffertene! Jeg er jammen heldig, ingen tvil om det.

Min flotte mor er 60 år!

Er det noen jeg ser opp til og beundrer så er det min mor.
Mor er den sterkeste, og flotteste, kvinnen jeg vet om.
Hun er ikke bare min mor, men hun er også min rådgiver, støtte, og gode venninne.
Hun har lært meg styrken i å tørre å være seg selv, viktigheten av ærlighet, at det er nødvendig å le masse, respekt både til seg selv og andre, og enda mye mer.

Mor er et av de menneskene som det er så naturlig å åpne seg til og snakke med om alt, så det er ikke rart at hun er omrgitt av så mange gode venner. Hun har en måte og være på som gjør at hun er så behagelig å være sammen med, og det er så tydelig at hennes største ønske er at alle skal ha det godt.

Jeg kunne skrevet flere sider om min mor, hvor glad jeg er i henne, og hvor mye hun betyr for meg. Men det viktigste er ikke at jeg skriver det her, det viktigste er at mor vet det - og det vet jeg at hun gjør.

Så da gjenstår det vel bare å si:


Gratulere med dagen kjære mor!

Taushetsplikt - vern av pasientens integritet

§ 21. Hovedregel om taushetsplikt

Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. 

Etter forelesningen i dag fikk vi en liten påminnelse om taushetsplikten vi har som helsepersonell, og etter det gikk jeg hjem og tenkte gjennom hvordan jeg selv forholder meg til akkurat det. Det gikk opp for meg at jeg egentlig ikke er helt sikker på hva som er lov og ikke, så jeg prøvde å sjekke det litt opp.
Pasienter og sykdom er jo brorparten av hverdagen vår her nede, og det er kanskje ikke så rart at det fort er det vi snakker om. Det blir rett og slett i overkant mye fagprat.
Selv så har jeg prøvd å være litt bevisst på hva jeg sier og hvor, men synes alikevel at det er viktig å faktisk finne ut av hvor grensene går.

§15.
Taushetsplikten etter første ledd gjelder også pasientens fødested, fødselsdato, personnummer, pseudonym, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. 
Opplysninger til andre forvaltningsorganer etter forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6 kan bare gis når det er nødvendig for å bidra til løsning av oppgaver etter loven her, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. 

Ord som går igjen i loven om taushetsplikt er intregitet, samtykke, respekt, hensyn, og det som er til det beste for pasienten.

Hvor lett er det ikke å nevne i en bisetning at du har hatt en pasient som har jobbet på fabrikken hele sitt liv, eller "tenk at en av pasientene mine har vært gift tre ganger allerede, og det i en alder av 30". Det er lett å tenke at dette er ufarlig informasjon, og at man ikke kan spore det tilbake til pasienten. Men faktum er at det ikke lov da det ikke gagner pasienten, og fort kan bli oppfattet mer som sladder. Så strengt er det faktisk.

Men det finnes også noen begrensinger i taushetsplikten, noen ganger man har lov til å dele informasjonen videre. Disse tingene er det jo også viktig å være klar over.

§ 23. Begrensninger i taushetsplikten

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for:
1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene,
2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold,
3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt,
4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre eller
5. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde. 

Noen av disse reglene synes jeg kanskje er litt vanskelige å helt forstå, da det kan være ulike meninger om hva individualiserende kjennetegn er for eksempel.

Det som er greit å huske på, synes jeg, er at du har lov til å dele informasjon videre til eventuelle andre som også kjenner saken, og i tillegg kan du fortelle det videre når du har fått tillatelse fra pasienten selv. Akkurat disse to punktene er viktige, synes jeg, for oss som studerer medisin. For at vi skal lære så er det et behov for å snakke sammen om ulike pasienter og saker som vi har hatt, både med hverandre og med legene vi undervises av.
Så en regel man kan holde seg til, etter hva jeg har lest meg til i dag, er at det viktigste er å tenke på hvem man snakker til og hvor man snakker om det.
Samtidig så lærte jeg av min arbeidsgiver at man til en viss grad skal ha i bakhodet at "den personen kunne være meg, eller en i min familie", har du det i bakhodet så er det kanskje litt enklere å ivareta pasientens integritet og verdighet.

Selv tror jeg at om det oppstår brudd på taushetsplikten så er det oftere tankeløshet enn vond vilje, det gjelder i hvert fall for min del.
Jeg synes at dette er en viktig del av yrket jeg skal inn i, og jeg håper at jeg med tiden vil lære mer og mer om det, og at jeg i fremtiden kan være en lege man har tillit til.