Taushetsplikt - vern av pasientens integritet

§ 21. Hovedregel om taushetsplikt

Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. 

Etter forelesningen i dag fikk vi en liten påminnelse om taushetsplikten vi har som helsepersonell, og etter det gikk jeg hjem og tenkte gjennom hvordan jeg selv forholder meg til akkurat det. Det gikk opp for meg at jeg egentlig ikke er helt sikker på hva som er lov og ikke, så jeg prøvde å sjekke det litt opp.
Pasienter og sykdom er jo brorparten av hverdagen vår her nede, og det er kanskje ikke så rart at det fort er det vi snakker om. Det blir rett og slett i overkant mye fagprat.
Selv så har jeg prøvd å være litt bevisst på hva jeg sier og hvor, men synes alikevel at det er viktig å faktisk finne ut av hvor grensene går.

§15.
Taushetsplikten etter første ledd gjelder også pasientens fødested, fødselsdato, personnummer, pseudonym, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. 
Opplysninger til andre forvaltningsorganer etter forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6 kan bare gis når det er nødvendig for å bidra til løsning av oppgaver etter loven her, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. 

Ord som går igjen i loven om taushetsplikt er intregitet, samtykke, respekt, hensyn, og det som er til det beste for pasienten.

Hvor lett er det ikke å nevne i en bisetning at du har hatt en pasient som har jobbet på fabrikken hele sitt liv, eller "tenk at en av pasientene mine har vært gift tre ganger allerede, og det i en alder av 30". Det er lett å tenke at dette er ufarlig informasjon, og at man ikke kan spore det tilbake til pasienten. Men faktum er at det ikke lov da det ikke gagner pasienten, og fort kan bli oppfattet mer som sladder. Så strengt er det faktisk.

Men det finnes også noen begrensinger i taushetsplikten, noen ganger man har lov til å dele informasjonen videre. Disse tingene er det jo også viktig å være klar over.

§ 23. Begrensninger i taushetsplikten

Taushetsplikt etter § 21 er ikke til hinder for:
1. at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene,
2. at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold,
3. at opplysninger gis videre når behovet for beskyttelse må anses ivaretatt ved at individualiserende kjennetegn er utelatt,
4. at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre eller
5. at opplysningene gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde. 

Noen av disse reglene synes jeg kanskje er litt vanskelige å helt forstå, da det kan være ulike meninger om hva individualiserende kjennetegn er for eksempel.

Det som er greit å huske på, synes jeg, er at du har lov til å dele informasjon videre til eventuelle andre som også kjenner saken, og i tillegg kan du fortelle det videre når du har fått tillatelse fra pasienten selv. Akkurat disse to punktene er viktige, synes jeg, for oss som studerer medisin. For at vi skal lære så er det et behov for å snakke sammen om ulike pasienter og saker som vi har hatt, både med hverandre og med legene vi undervises av.
Så en regel man kan holde seg til, etter hva jeg har lest meg til i dag, er at det viktigste er å tenke på hvem man snakker til og hvor man snakker om det.
Samtidig så lærte jeg av min arbeidsgiver at man til en viss grad skal ha i bakhodet at "den personen kunne være meg, eller en i min familie", har du det i bakhodet så er det kanskje litt enklere å ivareta pasientens integritet og verdighet.

Selv tror jeg at om det oppstår brudd på taushetsplikten så er det oftere tankeløshet enn vond vilje, det gjelder i hvert fall for min del.
Jeg synes at dette er en viktig del av yrket jeg skal inn i, og jeg håper at jeg med tiden vil lære mer og mer om det, og at jeg i fremtiden kan være en lege man har tillit til.