Benjamin demonstrerte hva det vil si å ha godt sovehjerte da han satt i bæremeisen og ikke en gang våknet da Trude snoflet litt slik at de skallet skikkelig. Det er gutten sin det!
Mor presterte å skli så galant på steinene, og vi fikk oss en god latter av det også.
Pausen tok vi under/på et tre et stykke utenfor løypen, og den var også upåklagelig. Kakao, fylte horn, sjokoladekake, og gode vitser. Alt i alt en alle tiders tur!
Nå har jeg pakket meg inn i lodder, ullgenser, og teppe for å fortsette denne sommerens leseprosjekt "krig og fred" av Tolstoj. Jeg innser at jeg egentlig liker regnværsdager ganske godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar