torsdag 27. september 2012

Gravid og medisinstudent...

På søndag er det 3 uker siden vi var i Norge, og jeg er også 3 uker inn i 4.året på medisinstudiet. Ikke nok med det, men nå er vi også kommet halvveis i svangerskapet med fullgått 20 uker.
Dette blir jo et veldig spesielt studiehalvår for både Espen og meg.

Selv om vi, og de nærmeste, har visst om graviditeten en stund, så var det nok ikke alle som var forberedt på min lille kul på magen første skoledag. Men det er ikke bare klassekamerater som legger merke til det, ved første pasientbesøk pekte pasienten storøyd på magen og spurte: "baby"?  Det er ingen tvil om at magen får mye oppmerksomhet, og det er veldig koselig med alle som gratulerer og er glade på våre vegne.

Spørsmålet jeg får aller mest er hvordan det kommer til å gå med studiet mitt nå, om jeg må ta pause og lignende. Jeg innser at det er svært lite informasjon der ute om hvordan det er å være gravid og student, og i hvert fall medisinstudent, for ikke å si utenlandsstudent. Jeg er jo en sjeldenhet viser det seg, men det som er veldig kjekt er at nå kan mine medstudenter se at det faktisk er mulig. Det handler om prioriteringer, og for Espen og meg så er det alltid familien vår som kommer først. Alt annet ordner seg.

Jeg kommer altså ikke til å ta noe planlagt pause. Med termin tidlig i februar, og siden fødselen vil finne sted i Norge, er det eneste som skjer at jeg kommer til å gå glipp av de første ukene i sommersemesteret. Dette klarerer jeg med professorene på forhånd, og etter dem jeg har vært i kontakt med så ser ikke dette ut til å bli noe problem. Det viser seg nemlig at de slovakiske medisinstudentene oftere blir gravide i studiet, så skolen vet å legge til rette for dette. Det er bare vi nordmenn som har en forestilling om at barn er det som må vente når det kommer til utdanning og arbeid - det passer ikke midt i studiet. Nå skal ikke jeg gre alle under en kam, men dette virker til å være det mange tenker. Jeg håper at jeg kan være en liten inspirasjon til andre ved å vise at dette faktisk går veldig bra, til og med uten å slite seg helt ut. Det er forsåvidt derfor jeg vil skrive litt om det på bloggen også, slik at de som eventuelt måtte lure på hvordan det er å være både medisinstudent, bo i utlandet, og være gravid, kanskje kan få svar på noe av det de lurer på.

Jeg følger ivrig med på utviklingen til den lille, og er samtidig fascinert over alt som skjer med min egen kropp. Som stud.med så vet jeg jo litt mer enn gjennomsnittet når det kommer til kropp, graviditet, og embryologi, men det er jammen meg noe helt annet å oppleve det på kroppen som man sier. Jeg er heldig som er i god form, og alt ser ut til å være i skjønneste orden. Vi får oppfølging både i Norge og i Slovakia, så vi blir så godt passet på at det er ikke måte på. Vi koser oss veldig med den voksende magen med den livlige krabaten vår, det er noe helt eget å kunne kjenne de små sparkene som stadig minner meg på hvor velsignet jeg er.

4 kommentarer:

  1. Så kjekt med en oppdatering - og jeg kan ikke være mere enig: Barn er alltid en velkommen glede! Dere har mye å glede dere til:-))

    SvarSlett
  2. Dette var kjekt :-) Veldig fint med et bilde så vi får følge med når du vokser! Litt dumt hvis vi får sjokk når vi ser deg på Sola når dere kommer hjem til jul :-)

    SvarSlett
  3. Nydelige venninå mi! Så flott du er :) :) Knib

    SvarSlett
  4. du e nydelige tonje! glede meg te du komme hjem for ei aldri så lidå stonn :)

    SvarSlett