Diakonos - trough the dust

Som dere sikkert vet så går Gina og jeg på kor hver søndag. Koret tilhører den lutherske kirken som vi går i, menigheten vår rett og slett. Koret er virkelig en velsignelse i en ellers travel skolehverdag, det er nemlig veldig godt å være et sted hvor det ikke kun er medisinstudenter. Så er det jo også en finfin måte å integrere seg mer, og folkene er jo kjempehyggelige! Vi har fått oss mange nye venner her kan du trygt si, og slovakisken får vi også trent på.

Denne uken hadde vi ekstraøvelse på torsdag fordi vi skulle opptre på lørdag. Ingen klarte helt å forklare oss hva det var vi skulle på, men vi møtte da opp på teateret på lørdag. Det viste seg etterhvert at det var feiring av 20 års jubileum av diakonatet her i regionen, som er en organisasjon som har som oppgave og hjelpe dem som er litt dårligere stilt enn andre. Blant annet så drar de på sykebesøk, de samler inn penger til dem som ikke har råd til medisinsk hjelp, de tar inn barn som ikke har foreldre, og lignende. Slik jeg forstod det så var det meste basert på frivillig arbeid som går ut av det kristne miljøet her. 

Det var ganske flott å være med på egentlig, om enn vi ikke forstod alt som ble sagt. For det var ikke vanskelig å forstå at dette er mennesker som ikke har behov for å selv være i fokus, ingen så særlig komfortable ut på scenen, de ønsker rett og slett bare å hjelpe sine medmennesker. Som Milan, presten vår, sa i prekenen sin i går, så er det nesten som om du sitter der og kjenner på dårlig samvittighet på grunn av alle unnskyldningene du selv kommer med for at du ikke hjelper til mer. Det var rett og slett veldig inspirerende. 

Her er et opptak Espen tok av en av sangene vi sang.

Etter den offisielle feiringen med taler og slikt ble vi invitert på koldtbord på teateret. Jeg må si jeg kjenner meg priveligert som får være med på så mye spennende, det er litt av en rikdom å få anledning til å bli kjent med en annen kultur. Noe av det kjekkeste er jo relasjonene vi skaper til slovakerene, om enn kommunikasjonen kan være noe utfordrende iblant, så er det bare en del av morroa.  

Her er Gina og jeg på koldtbord. Det er Espen som tar bildene, og på bildet til høyre ler vi av at Juraj lager kaninører på Espen. Juraj er morroklumpen i koret, og han er litt "knoll og tott" sammen med Milan (presten). Latter er det samme på alle språk.